2D-animasjon. Et fint håndverk fra håndverkere som lager individuelle celler uten hjelp av noen teknologi. Over tid har mang ny programvare kommet og gått. Det har skjedd mange endringer i det involverte håndverket. Men det er ikke å nekte for nyheten som er skapt av klassiske animatorer.
Tegneserie eller anime: Vi har vokst opp med søndags tegneserier. Med økningen i etterspørselen, ble tegneseriekanaler lansert som ikke hadde noe annet enn masseproduksjon av show i alle animasjonsstiler. Animerte filmer tok forkant for produksjonshus. De gjorde det til en bransje mens de gikk på akkord med kvalitetsinnholdet. Varene betydde noe. Salg betydde enda mer.
Karakterer ble skapt for å tilfredsstille markedsbehovet de kan generere. Et av de største eksemplene var den fullstendige ignoreringen av Meridas karakter fra Disney-filmen "Brave". Merida var en kriger som aldri brydde seg om håret hennes eller hvordan hun skulle være en skikkelig prinsesse. Kunnskapen hennes om bueskyting gikk utenom frierne. Da Disney lanserte Merida-dukker på markedet, bekreftet dukken de tradisjonelle samfunnets regler med det kambare håret og den store baksiden. Så synd!
Selv om det ovennevnte gjelder, er det et annet, ganske omstridt aspekt ved klassisk celleanimasjon. Dens sjanger. Disney, Pixar, Nickelodeon regnes som den amerikanske animasjonsstilen. Anime (forkortelse for animasjon) er en japansk animasjonsstil. De to har lignende formasjonsprosedyrer, men varierer som kritt og ost. Deres sekter av fans er rivaler av hverandre. Anime-fans anser amerikansk animasjon som amatøraktig. De hevder Anime har bedre historielinjer, mer karakterdybde og henvender seg til alle aldre av seere. Den motsatte leiren avviser dem ved å merke dem som kvinnefiendtlige.
La oss ta en titt på begge sider.
Oversikt:
Anime:
Den amerikanske, russiske animasjonsstilen startet på samme tid som den japanske. Det var den raske utviklingen i tegneseriene kjent som Manga som bidro til å utvikle den unike japanske skaperstilen. Det vokste videre til å bli en stor kulturell kraft i Japan.
Folk knyttet til Manga da historiene som ble skrevet, var trofaste for leserne. Stilene som ble skapt fødte også en helt ny moteindustri i Japan. Borte var de ankellange skjørtene, erstattet av praktiske shorts eller skjørt som ga flyt i bevegelsen. Gokus gule hår ble en norm for ungdom i Japan.
Dessverre ble disse feilvurdert av Vesten for å være kvinnefiendtlige og servere en pervert folkemengde. Deres manglende forståelse av språket og konteksten ble fullstendig ignorert av dem.
Tegneserier:
Walt Disney, William Hanna og Joseph Barbera var blant lysmennene som har hevet standarden til klassisk animasjon til uante høyder. Karakterer fylt med superkrefter ble en stift for tegneserier. De var rettet mot et pre-tenårings-/tenåringspublikum som lærte dem moral og hvordan verdiene våre påvirker verden rundt oss.
I dag har dette gitt opphav til samleobjekter og en franchiseindustri på flere milliarder. Mens tegneseriene ble slukt av unge voksne, hadde småbarn og barn sin egen del moro. Sunday Cartoons with Huckleberry Hound and the Jetsons ble lapet på religiøst. Dette ble normen for amerikansk animasjon. Den ble ansett som sunn.
Funksjoner:
Anime:
Japanske tegneserier overdriver vanligvis funksjoner. Karakterene deres har store øyne, søt knappnese og langstrakte lemmer. Dette ble opprinnelig gjort for å etablere flyten i bevegelsen deres. De etablerer vanligvis stress ved å overbetone et fysisk trekk eller et rykk.
Tegneserie:
Det er ganske motsatt her. Funksjonene er ikke i det hele tatt ekte. De har forlenget nese, kjever og til tider en ganske flat nese. Denne forvrengningen ble gjort for å lage en funksjon som ble et varemerke for karakteren. Fargene som ble gitt til The Simpsons, bortsett fra bare 4 fingre, ble laget med den hensikt å holde seeren fanget med fargen.
Temaer:
Anime:
Historiene i Anime er veldig sjeleglade. Basert på ekte menneskelige erfaringer forholder Anime og i sin tur Manga seg til seerne. For f.eks. : ‘Ildfluenes grav’. Å se søsteren hans hallusinere steiner som månekaker på grunn av sult fikk ikke bare broren til å gråte av angst, men fikk oss også til å gråte.
Animasjon:
Den vestlige animasjonen har historier som er rettet mot barn. De har det underliggende temaet familie og åpner først nå dører for interrasiale karakterer. For f.eks. : ‘Prinsessen og frosken’. Tiana var fra New Orleans, og hele filmene hadde innflytelse fra sørstaten og jazzen.
Til konklusjon:
Det er ikke å nekte for forskjellene i kulturen som er avbildet i de to animasjonsstilene. Disse kulturelle er forskjellige ces bygges nå bro ved hjelp av sosiale medier og språkoversettelsesapper. Den møysommelige kunstformen kan ebbe ut med nyere teknologier og apper som digitalt skaper illusjonen av liv vi ser på skjermen. Sett pris på det, som vi gjorde de tidlige søndagsmorgene.
Les: 0
